1.  Det var en kald vintermorgen. Stjernene skinte over meg. Det var mørkt og jeg hadde bare på en svart pelsjakke, mørke klær og mørke sko. Jeg gikk langs fortauet når jeg plutselig hørte et brak. Braket var mer som et smell. Jeg gikk bort og så flere folk var samlet rundt. Jeg prøvde å stå på tå og gjør meg så høy som mulig. Men det gikk ikke. Etter ei stund gikk de fleste bort og jeg fikk endelig se hva som hadde skjedd. Det var blod overalt, jeg så en trehjulssykkel og en bamse. Trehjulssykkelen er rød og gul og bamsen var brun med en blå sløyfe på akkurat som lillebroren min sin. Barnet var hardt skadet. Jeg visste ikke om han eller ho levde. Når jeg gikk nærmere så så jeg at det var en gutt. Føttene mine ble tyngre og tyngre for hvert skritt jeg gikk. Når jeg var heilt framme så så e at det va lillebroren min. Jeg skalv, gråt og fikk ikke ut et ord. Alt va meningsløst. Øynene hannes var tomme og ansiktet blå. Jeg løftet han opp i mine skjelvete hender. Jeg holdt han hardt inni meg. La han nærmest hjerterytma mi og lot han føle at noen var der en siste gang.

    Jeg våknet opp kl 06 om morningen. Tok med bamsen min og gikk ut. Jeg så den fine sykkelen min som jeg kaller “tut tut”. Den er gul og rød. De fineste fargene jeg vet om. Jeg tok føttene mine i pedalene og bamsen bakpå og syklet ut. Plutselig så ser jeg noen lys som kommer mot meg. Jeg trodde det bare var store stjerner eller stjerneskudd som mamma har fortalt så mye om. Når lysene kom nærmere skjønte jeg at det var en stor og skummel bil. Jeg ble redd og stivnet. Det siste jeg husker er at noen holdt meg, at kroppen var rød og at jeg hadde aua. Jeg så opp og så noen øyne før alt ble svart.