Følelse oppgave

 

Det kjennes  ut som øyelokkene veier flere kilo. De driver å faller i igjen hele tid og det blir vanskeligere og vanskeligere å åpne de igjen. Hele kroppen føles ekstra tung ut, alt bare er der. Jeg kjenner nesten igjen ting bare lengselen etter sengen min. Dette kommer til å flere timer så jeg må bare holde ut. Jeg ser på klokken, fem minutter har gått. Slite av bare å holde kroppen opp er uutholdelig. Hode sveiper litt til siden før jeg får lagt det på hånden min. Læreren forsetter å prate. Han prater så sakte at jeg hadde rukket et minutts søvn på hver ord han sa. Han begynner å snakke om en sak eller noe som vi hadde for lenge siden. Det han sir er sir unødvendig, jeg klarer ikke lenger. Jeg klarer å presse fram noe som ligner på ”jeg må på do”. Læreren ser litt oppgitt ut, men godtar det. Jeg må ta i med armene for å klare å komme meg opp fra stolen. Jeg tror det aldri har vært så vanskelig å reise seg opp før. Det kjennets ut som jeg går i honning når jeg går til døren. Så endelig er jeg fri, noen få minutter på øye på do og jeg er klar for å gå inn igjen.