Hun sitter alene i stua. Stillheten omringer henne på alle kanter. Hun får ikke puste. Hun kjenner stillheten gripe tak i kroppen, den river og sliter, hun får ikke puste. Innestengt. Alene. Hun får ikke puste. Hun ser bort på telefonen i hjørnet. Den er så lite brukt at at støvet har lagt seg i baner mellom tastene. Det finnes ingen bilder på veggene. Bare stillhet. Stillhet. Hun får ikke puste, omringet av all denne stillheten. Rommet er svakt belyst, ute har mørket lagt seg som et teppe over det lille huset. Det er stille. Stillheten kveler henne. Hun får ikke puste.