To perspektiv:

Jeg lå der, på bakken, såg opp på gutten som stod over meg. Han lurte på om det gikk bra med meg, om jeg hadde skadet meg. Han stirret på pannen min med store øyner, som om han hadde sett et spøkelse. Jeg vet ikke hvem han er, men han fortalte meg at jeg hadde falt på sykkelen min. Jeg husker ingenting.

Hun lå der, på bakken og stirret på meg. Jeg var bekymret for henne. Hun falt på sykkelen sin. Hun hadde fått et veldig stort sår i pannen. Jeg ble litt redd når jeg så alt blodet i pannen hennes. Det var jo søsteren min som lå der.